M/S "Fjordgløtt" : New transportation technology for sustainable urban regional development : strategies for implementing zero-emission waterborne, passenger-only mobility system in the Oslo fjord

Mobilitet, urbanisering og transportteknologi er uløyseleg samanbundne. Ein stad sine koplingar til omverda avgjer vekst eller fall. Kontakten med eit transportnettverk er dermed essensielt. Under ulike teknoøkonomiske paradigme har ulike transportteknologiar skapt ulike nettverk. Slik har dei påverka romlege strukturar på ulike måtar. Langs vår 103 000 kilometer lange kystlinje har sjøfarten prega busettingsmønsteret. Seinare skulle jernbanen og bilen definera strukturar på heilt ulike måtar. Kystbygda, stasjonsbyen eller kjøpesenteret hadde ikkje eksistert utan tilgang til eit transportnettverk. I samband med dagens sterke tilflytting til byane, oppstår behov for å løysa mobilitetsutfordringar rundt byar som allereie slit med kapasiteten. Samstundes har regjeringa lansert ein regionreform. Målet er å danna byregionar der byar og omegn skal vera ei politisk eining som skal planleggjast på ein berekraftig og heilskapleg måte. Eit sentralt spørsmål for denne typen planleggjing blir korleis byregionen kan koplast saman i ein felles bustad- og arbeidsmarknad. Spørsmålet er kva transportteknologi som kan utvikla berekraftige byregionar for framtida. Knutepunktfortetting langs jernbanen er blant strategiane som er konsensus i dagens byutvikling. Men Noreg er verdsleiande på innovasjon i maritim nullutsleppsteknologi. Saman med busettingsmønsteret ved sjøen etablert ved skipsleia, kan desse innovasjonane stilla spørsmål ved konsensus. Denne oppgåva undersøkjer korleis mobilitet på sjø kan supplera dagens regionale strategiar. Kapasitetsproblem i landtransport, klimakrisa og ny interesse for sjøfrontutvikling, har gjort at maritim mobilitet kan bli del av strategiane som formar framtidas byregionar.Mobility, urbanization and transportation technology are mutually dependent. Whether a place will decrease or increase is determined by the connections to its hinterland. Thus, access to a transportation network is essential. During different tecnho-economic eras, different types of transportation technologies have shaped different networks. This way, each technology has influenced spatial structures in different ways. Maritime transport influenced the pattern of settlements for centuries. Later, the railway and automobile defined completely different structures. The coastal village, the railway town or the mall would not emerge without access to a transportation network. As the urban population increase, there is a need for solving mobility issues around cities already struggling with capasity. A political reform suggests organizing urban regions as political units that shoud be planned sustainably and holistically. An important issue is how an urban region should be connected to be able to share a market for housing and employment. Choosing the right transportation technology that could develop sustainable urban regions, is key. A widely accepted strategy is densification around transportation hubs along important corridors of the railway. However, Norway is one of the leading countries in maritime zero-emission innovation. These innovations, as well as settlements established through maritime transport, raise important questions. This thesis explores how a maritime mobility system may complement current regional strategies. Because of capasity issues in land transportation, climate crisis and a renewed interest in waterfront development, maritime mobility may become part of the strategies that shape urban regions.M-BYRE